Når bør man ta opp lån?

Å administrere egen økonomi på en fornuftig måte er ikke en enkel sak. Det er mange faktorer som må tas hensyn til. Skal man kjøpe drømmehuset nå, eller leie den lille leiligheten et par år til for å bygge egenkapital? Skal man kjøpe ny bil, når den gamle pådrar seg månedlige verkstedregninger? Skal man ta opp et forbrukslån for å endelig gi familien den etterlengtede sydenturen? Spørsmål som dette vil melde seg for de fleste i løpet av et liv. Noen ganger er det snakk om et rent regnestykke, mens andre ganger er det signifikante menneskelige faktorer som skal veies opp mot kroner og ører. Det gjør at til og med nobelprisvinnere i økonomi ikke kan gi fasitsvar på brorparten av disse spørsmålene. Det finnes imidlertid noen tommelfingerregler som kan være greit å ta med seg.

Stadig flere går i luksusfellen

norske pengerStadig flere tar opp dyre forbrukslån til ting som ikke fremstår som hverken er nødvendig eller viktig. Og mange brenner seg på ikke å betale kredittkortregninger i tide. Det blir fort store summer av renter og renters rente, når rentesatsen er høyt oppå tjuetallet. Det er som kjent dyrt å være fattig. En av de viktigste faktorene i enhver sunn og bærekraftig økonomi er planlegging og impulskontroll. Man kan på sikt ikke bruke mer penger enn man tjener.

Ikke alltid uansvarlighet

Det finnes også de som har vært fornuftige i sin planlegging, og fulgt opp budsjettet samvittighetsfullt, men likevel havner i gjeldsfella. Det kan være snakk om personer som mister jobben, eller på andre måter opplever en dramatisk endring i sin månedlige inntekt. Det kan også hende om man har kjøpt et hus som viser seg å ha flere feil og mangler enn noen kunne forutse, og må låne opp til pipa for å redde det man allerede har investert så mye i. Andre vil komme i en situasjon med syke barn som snur opp ned på livet. I Norge finnes det mye hjelp å få, men når man ønsker å gjøre alt man kan for å hjelpe sine barn, kan det fortsatt bli kostbart. For situasjoner som dette vil det selvsagt hjelpe om man allerede har en buffer. Men det er nok mer unntaket enn regelen for folk flest, og av og til er det å låne penger eneste utveien.

7 eksempler på når man ikke bør ta opp lån

Det finnes som nevnt flere gråsoner, hvor det vil være vanskelig å kunne avgjøre om det er rett eller feil å låne penger. Livet er ikke alltid svart hvitt. De følgende syv eksemplene, på når man ikke bør ta opp banklån, gjelder imidlertid nesten alltid uten unntak.  Husk at lån innebærer flere risikoer.



Løpende utgifter

Å låne penger for å dekke daglige behov som mat, transport, leie, osv., er ikke en bærekraftig situasjon. Gjelden og rente-byrden vil kanskje hope seg opp umerkelig til å begynne med, men virkeligheten vil slå inn før eller siden i alle tilfeller. Om utgiftene er større enn inntektene, finnes det bare to løsninger på lang sikt - å øke inntektene eller redusere utgiftene. For de aller fleste vil bare det sistnevnte være et realistisk alternativ i overskuelig fremtid. Det kan derfor være en god ide å sette seg ned og sette opp et månedlig budsjett. Det er også viktig å følge opp i ettertid, for å sjekke hvordan virkeligheten utspiller seg i forhold til det teoretiske budsjettet.

Kjøp av gaver

Å låne penger for å kjøpe dyre gaver er stort sett en dårlig ide. Noen velger å gjøre dette for å imponere, andre gjør det for å glede noen som betyr mye for dem. Uansett hvor sympatisk begrunnelse som måtte ligge bak, er det uansett en dårlig ide. De aller fleste vil ha forståelse for en trang økonomi, og sette pris på at man ellers er støttende og lojal. Om man ikke har råd til gave kan man også forsøke å være kreativ, og gi noe som ikke koster noe. Eksempler på dette kan være hjemmelagde gaver, en sang eller kanskje et dikt.

Gambling

Gambling er trolig den minst rasjonelle grunnen noen kan oppgi for å låne penger. Folk som låner penger til det bør ta det som et klart signal på at de er blitt avhengige, og heller oppsøke hjelp. Å gamble for spenningens skyld er en helt OK hobby, men det betinger at man er klar over at det høyst sannsynlig aldri blir inntektsbringende, og at man derfor gjør det innenfor sine midler. Det kan for mange være fornuftig å sette av en fast månedlig sum til dette i måneden, om det er en aktivitet som gir mye glede i hverdagen. Å spille for penger man har lånt kan også anses å være i en moralsk gråsone. Man setter i praksis andres penger på spill.

Kjøpe Gadgets

gadgetsDet finnes stadig flere online-butikker som tilbyr et utall av kule gadgets og underholdningsartikler mange får en sterk følelse av at man bare må ha. Det er ingenting galt i å unne seg den luksusen en gang i blant, men man bør ha i mente at de fleste av disse artiklene langt ifra er uunnværlige, og i mange tilfeller forsvinner langt bak i boden etter noen få dagers moro. Man bør derfor helst tenke seg om både to og tre ganger før man klikker på “kjøp”. Om man konkluderer med at det er verdt pengene, bør man definitivt ha selvdisiplin nok til å spare opp i forkant, og ikke ta opp lån for å finansiere slikt.

Mangel på stabil inntekt

Det er naturlig nok ikke en bærekraftig løsning å låne penger om man ikke har en stabil inntekt. Et lån krever vanligvis månedlig betaling av både renter og avdrag, og om man ikke vet når man vil få nok penger til neste avdrag, bør man som hovedregel ikke ta opp lån.

Eksisterende formue eller gjeld

Om man allerede har en likvid formue å tære på, bør man selvsagt unngå å ta opp lån. I de aller fleste tilfellene er lånerenten høyere enn innskuddsrenten. Det finnes imidlertid noen unntak fra denne regelen. Blant annet har BSU-renten de siste årene faktisk vært høyere enn boliglånsrenten i de fleste bankene. Det vil derfor lønne seg å la pengene stå på BSU-kontoen så lenge som mulig, for de som har mulighet til det.

Høy eksisterende belåningsgrad er vanligvis et argument mot å ta opp mer lån. Om man allerede har flere lån man sliter med å betjene, bør man ikke øke gjeldsbyrden ytterligere. Ved å holde seg til et budsjett, bør man først få kontroll på eksisterende gjeld. I enkelte tilfeller kan det imidlertid være rasjonelt å samle eksempelvis ulike utestående kredittkortregninger til et felles forbrukslån, med noe lavere rente. Man må imidlertid være oppmerksom på at å flytte på gjeld i de aller fleste tilfeller medfører gebyrer, som gjerne er spesifisert i liten skrift. De eneste tilfellene man bør foreta seg dette, er derfor om man i forkant har gjort grundig research, og ser at det virkelig kan hjelpe til med å gjøre gjelden mer håndterlig på lang sikt.

Sosialt sikkerhetsnett

De fleste har familie eller venner som kan være villige til å gi en hjelpende hånd om krisa er ute. Om man har muligheten til å spørre familie eller venner om et kortsiktig rentefritt lån, bør man vurdere det før man går til skrittet og tar opp et forbrukslån. De fleste vil akseptere om det lånte beløpet betales ned gradvis over en periode. Det vil for de fleste også være en ekstra god motivasjon for å leve nøysomt og å holde seg til budsjettet, ettersom man vil føle stor skam og dårlig samvittighet om et lån fra nærstående ikke betjenes. Ethvert lån, særlig til familie eller venner, bør ikke forårsake angst. Om det gjør det, er det trolig fordi man innerst inne ikke tror man vil være i stand til å betale tilbake.

4 eksempler på når det kan være fornuftig å ta opp lån

Det finnes mange fornuftige og rasjonelle grunner til å ta opp lån. Det er ved en vurdering av låneopptak viktig å huske på at renter er prisen på penger. Man må derfor vurdere om fordelen ved å kunne fremskynde det man ønsker seg, veier opp for ulempen det er å måtte betjene løpende renteutgifter. Man bør selvsagt også være svært oppmerksom på rentesatsen. Det er stor forskjell på renten for et boliglån og et forbrukslån. Jo mer sikkerhet långiveren har, jo lavere vil renten bli satt. I den sammenheng er det også viktig å se nøye på gebyrer, samt å vurdere den effektive renten, i stedet for den nominelle.

Boliglån

De aller fleste har for eksempel behov for en bolig lenge før de har akkumulert nok formue til å kjøpe den uten å supplere med lånte penger. Ved boliglån tar banken sikkerhet i boligen som kjøpes eller bygges, og renten blir dermed satt lavt, i forhold til de fleste andre former for lån. Historien har også vist at boligpriser har en tendens til å stige over tid. Er man middels heldig vil derfor verdistigning av huset spise opp noe av renteutgiftene. Å eie sin egen bolig, i stedet for å leie, kan også redusere de månedlige utgiftene. I stedet for å betale for leie hver måned, bygger man opp egenkapital ettersom lånet gradvis blir nedbetalt.

Studielån

kvinne studererÅ ta opp studielån er trolig noe av det mest fornuftige man kan gjøre i ung alder. Skolegang er gratis i Norge, men det koster med leie av hybel, mat og litt underholdning i helgene. Uten hjelp fra Lånekassa ville det derfor vært umulig for mange å få seg en høyere utdanning. Denne typen gjeld vil trolig mer enn betale for seg selv, ettersom man kan forvente å tjene differansen tilbake etterhvert som man kommer ut i arbeidslivet. Gjeld fra Lånekassa gis av staten til svært gunstige betingelser. Renten er den laveste på markedet, og det er svært gunstige ordninger ved for eksempel uførhet, militærtjeneste eller død, som private långivere aldri vil tilby.

Medisinske nødsituasjoner

Man har lite glede av penger om man ikke er i live. I Norge har vi et velfungerende statlig helsevesen som vil hjelpe de fleste nesten gratis. Det vil likevel ved enkelte sykdommer være rasjonelt å ta opp lån, om man anser det som sannsynlig at kjøp av private helsetjenester kan utgjøre forskjellen mellom liv og død. Situasjoner som dette kommer uventet på de fleste, og ikke alle har spart opp for denne regnfulle dagen. Uventede medisinske kostnader, enten til seg selv eller familie, vil derfor være blant de situasjonene i livet hvor det å ta opp et forbrukslån til høy rente kan forsvares som en rasjonell beslutning.

Les mer: Sammenlign og finn forbrukslån med laveste rente.

Lån for bedrifter

For de som allerede driver et firma kan det være mange fornuftige årsaker til at eieren beslutter å ta opp et lån. Man kan blant annet låne penger til å kjøpe bedre utstyr for å gjøre jobben raskere og mer effektivt. En slik investering kan i mange tilfeller ha en så høy forventet avkastning at man vil være i stand til å betale tilbake renter og hovedstolen ved økningen i løpende inntekter. Det er imidlertid viktig å gjøre en grundig investeringsanalyse i forkant, hvor man tar høyde for uventede hendelser og endringer i markedet.

Lån for å starte en bedrift kan i mange tilfeller også være fornuftig. Man vil ofte ha behov for et nettsted, kontorlokaler, markedsføring og lignende for å komme i gang. Ved alle etableringer er det svært viktig å gjøre grundig forarbeid. Å tenke gjennom følgende kan være fornuftig:

  • Hva er markedet? Vær sikker på hvem de potensielle kundene er, og utfør gjerne en markedsundersøkelse.
  • Hvem er konkurrenten? Det kan være en god ide å vurdere om man vil kunne konkurrere på pris og kvalitet.
  • Er ideen unik? Selv om det ikke er et absolutt krav, er det ofte noe som definerer de beste ideene.
  • Kan bedriften bli lønnsom i løpet av de første 18 månedene? Igjen finnes det mange unntak, men som en hovedregel bør man ha dette som målsetting.


Om man til slutt konkluderer med at man ønsker å satse på sin forretningside, er det også viktig å huske på at man kan skaffe finansiering på mange ulike måter. Noen alternativer til bankfinansiering inkluderer:

  • Selge eiendeler for å øke innskutt egenkapital
  • Innskutt egenkapital eller lån fra familie og venner
  • Crowdfunding
  • Angel investors (såkorn-investorer)
  • Statlige støtteordninger, som Innovasjon Norge